Bevisst tilstedeværelse.

Kva er det egentlig å være bevisst? 
Å være ved bevissthet kan være det samme som å være våken og istand til å observere og registrere det som skjer rundt meg. 
Kva er det å være bevisst? 
Kva bør eg være bevisst på? 

Tilstedeværelse, kva er det? 
Er dette det samme som å være en deltagelse? 
Tilstedeværelse i seg sjølv, i egen kropp, i eget liv. 
Er min kropp egentlig ett slags "verktøy" som eg låner? 

Hvis tilstedeværelse er det samme som deltagelse, er eg då kun en deltager i mitt eget liv i en lånt kropp? 

Er livet mitt ei slags reise, kanskje ei reise gjennom tid ? Dette var ett bilde på livet mitt som eg kan like. No ser eg for livet mitt som en slags ekspedisjon. Kanskje eg likevel ikkje trenger ta turen jorda rundt, over grønland eller til sørpolen for å finne meg sjølv. Kanskje livet mitt i seg sjølv er målet med min tilstedeværelse?  Eg opplevde nesten å få en slags følelse av motivasjon til å få mest mulig ut av min deltagelse i mitt eget liv i min lånte kropp!

Når eg er på reise, kan eg bevisst gjere mange valg. Eg  kan velge kva eg vil oppleve, kva eg vil sjå, kor mykje eg skal sjå og kvar eg skal reise. Eg kan velge kven eg vil reise ilag med. Eg kan velge å skifte reisepartner. Det å reise ilag med andre innebærer en del utfordringer. Ulike personer har vanligvis ulike meininger om kvar ein skal, kva ein skal oppleve, hvilken rytme ein skal ha i døgnet, i energi og væsketilførsel, hvilke butikker ein skal gå innom. Å reise ilag med andre kan innebære ganske så store utfordringer, samtidig som det også kan gi ett innhold på reisa som eg sjølv ikkje hadde vore bevisst på at eg kunne velge. Det kan være at andre ser muligheter som eg ikkje ser eller har evna til å bli bevisst på at eg har. Eg kan også velge å reise aleine. Det innebærer at eg må ta alle valga sjølv, at eg må bli bevisst på kva eg vil, kva som er viktig for meg, kva eg vil eller ikkje vil oppleve. Kva eg skal bruke min energi på. Aleine på ei reise må eg møte og handtere dei utfordringane eg møter på ved eiga hjelp. Kva slags muligheter kan dette gi? Står eg aleine ser eg for meg at det er avgjerande at eg er bevisst, at eg står stødig, at eg har god  sterke bein som holder meg oppe i utfordringane. 

Det kan være viktig å være bevisst både fordeler og ulemper med å "reise aleine eller i følge".  Å være bevisst kva det gir i forhold til utfordringer, mulige utveger og muligheter til finne løsninger. Kva betyr det for deg å ha noken å støtte deg på? Kva gjer det med deg å finne støtte i deg sjølv? Kva gjer det med deg å stå aleine?

Korleis kan eg på mi reise ilag med andre være meir bevisst?  Kan eg, sjølv om eg reiser ilag med andre, bevisst velge kva eg skal oppleve, kva eg ikkje ønsker å oppleve, kor mykje eg vil oppleve og kor store utfordringer eg vil møte på mi reise? 

Eller styrer eg egentlig mi reise bevisst?  Er eg bevisst min tilstedeværelse? Er eg bevisst på dei mulighetene eg har fått?  Ulike elementer som styrer meg kan være økonomi, sosiale forhold, helsemessige forhold, geografisk opphav. Dette er faktorer som eg i liten grad kan velge. Er eg bevisst på det faktum at akkurat desse elementa gjer at eg har mykje større valgmuligheter enn eg kunne ha hatt?

Men tilbake til tilstedeværelse i egen kropp og eget liv. Er livet mitt ei slags reise på ei elv der eg berre flyter med?  Vil eg det? Innimellom føles det kanskje som eg forsøker flyte mot strømmen,  alt er vanskelig. Andre ganger føles det som om det ikkje er noken muligheter til løsning, då ser eg for meg at eg har hodet under vann. Vil eg kun være en deltager i mitt eget liv? Vil eg ikkje være med på å styre mi reise nedover elva? Vil eg ikkje velge å kunne ta en avstikker, en omveg når eg veit at rundt neste sving er det ei utfordring som er så vanskelig for meg å handtere at eg garantert vil havne med hodet under vann. Kan eg like godt ta omvegen først som sist, heller enn å måtte kjempe meg tilbake mot strømmen for å komme tilbake til utgangspunktet for omvegen. Eller må eg flyte med, kjenne på utfordringa, finne ut om den er handterbar for meg?

Eg kan velge å gå gjennom livet mitt uten å være bevisst.  Paradoksalt nok er dette i seg sjølv ett valg. Velger eg å ikkje ta noken valg i mitt liv er dette ett bevisst valg i seg sjølv. 

Kva gjer det med meg å bevisst velge bort å ta små valg i livet mitt? Fordelen med å bevisst ikkje ta valg er at då må andre ta valga for meg, og så har eg en stor mulighet til å kunne skylde på andre. Det er dei andre sin feil, dei andre gjer alltid feil valg, det er ikkje eg som har valgt dette utfallet. Det må jo være fint å kunne la andre velge for ein, og berre flyte gjennom livet som en deltager uten å bevisst velge hvilken retning livet mitt skal ta. 

På den andre sida. Kva gjer det med meg å ikkje ta egne valg? Det å kun være en slags deltager i mitt eget liv? Er dette greit for meg?  Kva gjer dette med kroppen min? Korleis er det for lånte kropp at eg ikkje tar noken bevisste valg? Kva skjer i dagliglivet hvis eg handterer noko eg låner dårlig? 

Kva gjer det med meg hvis eg blir en litt meir bevisst deltager i mitt eget liv? Kva gjer det med dei andre rundt meg? Er det greit for dei andre rundt meg å alltid måtta ta valg for meg? Kan eg, gjennom å bevisst velge å ikkje ta små valg i mitt daligliv, bevisst velge å bli en belastning for andre? 

Er eg bevisst i min tilstedeværelse? Kva legger eg i min tilstedeværelse? Kva vil eg velge å være bevisst?