Tekst og foto: Mildri Urke Andreassen. Psykomotorisk fysioterapeut og veileder/ coach.
Ofte skjer det at det
andre sporet ser bedre ut, så eg skifter spor. Vel nede i det andre sporet så er
det ikkje noko bedre å stå i. ”Graset ser
ofte grønare ut på den andre sida”. Det eg prøver no er ofte heller å bli
ståande i det sporet eg står i, eller i hvert fall tenke meg bedre om før eg
skifter spor. Kanskje det ikkje nødvendigvis handlar om jakta på det gode spor,
men heller om å stå godt der du er. Når eg no skriver om spor så håper eg du forstår at spor i denne sammenhengen er en metafor, et bilde som seier noko om livet du lever eller vanemønstre vi ”følger” i våre liv. Eg kunne like gjerne brukt metaforen vegen eller vegvalg. Så lenge bildet gir ei slags betydning, ei djupare meining, for deg og meg, så er eg fornøgd med det.
Vi kobler inn
autopiloten og går på gamle vaner. Om vi innrømmer det eller ikkje, så kobler vi ofte inn autopiloten. Vi legger
opp liva våre, kverdagen etter automatiserte rutiner som vi følger i sterkare
og svakare grad. Et sentralt spørsmål er om vanemønstra våre er gode for oss
eller om vi blir fastlåste i våre automatiserte mønstre. Det er ikkje alltid så
lett å vite om ein er på rett spor i livet. Vi må rett og slett stoppe opp, ta
oss tida til å stoppe opp, kjenne etter og stille oss sjølve spørsmål. Har eg
det bra slik eg lever livet mitt no? Er eg fornøgd? Har kroppen min det godt
slik eg lever livet? Kva forteller kroppen min meg? Er eg mykje sliten? Når eg
er sliten, har eg vansker med å få henta meg inn igjen eller kjem eg meg ganske
raskt når eg berre tar meg tida til å hente meg inn igjen? Kjenner eg etter kva
som gjer meg godt i det daglige? Hvilke små ting, aktiviteter, fornemminger,
små handlinger kjenner eg at gir meg gode kroppsfornemmelser? Korleis utfører
eg i det daglige? Har eg et høgt tempo, et for høgt tempo, passelig? Noken
kjenner kanskje på at tempoet er for lavt, dei får ikkje gjort ting? Stopper du
opp i etterkant av alle dei små gjøremåla i det daglige og kjenner etter
korleis du har det? Når du kjenner deg litt sliten i løpet av en dag, kva skjer
i kroppen din då? Kan det være at du har hatt et for høgt tempo, at du har vore
anspent lenge, har holdt pusten? Eller at tankane dine har vore for negative,
at du har tenkt ”stygge” eller ”nedsettande” tanker om deg sjølv?
Bevisstheten om dei
små gode fornemmingane. Det skjer veldig mykje i oss som vi ikkje er klar
over. Det som er viktig er å være bevisst dei små tinga og at du sjølv finner det
som gjer deg godt. Det handlar ikkje om å finne en benk å legge seg på og fikse
det du kjenner på i kroppen. I det lange løp vil ikkje det hjelpe deg hvis
problemet er måten du lever livet på, hvis problemet er måten du ”står” i livet
på. Det handlar om å forstå seg sjølv, bli bevisst på kva som er godt for deg.
Har eg gode personer rundt meg? Verdsetter eg det gode livet
mitt godt nok? Kva forteller kroppen min meg? Når har kroppen min det godt?
Hvis eg kjenner noke i kroppen min, er det med bakgrunn i det sporet eg har
valgt? Bør eg ta bedre hensyn til kroppen min i dette sporet eller i livet
mitt? Lever eg livet mitt på en slik måte at det setter spor i kroppen i form
av vondter eller spenninger?
Kva velger eg?
Måten du lever ditt liv på er et valg. Verken foreldre, fortida, sjefen,
partneren, mann, kone, venner, barn eller andre veit egentlig kva som er godt
for deg. Vi kan håpe på at andre rundt oss vil oss godt, men dei er ikkje i din
kropp og kan ikkje ta signala frå din kropp. Denne innsikta er det du sjølv som
må øve opp, og heldigvis er dette ei innsikt som er mulig å øve opp.
Eg velger sjølv.
Korleis eg planlegge mine dager påvirker tanker, følelser, kroppen min og i det
heile tatt korleis eg har det. Planlegger eg kverdagen slik at eg har tid til å
hente meg inn? Har eg nok ”slark” i kverdagen til at eg kan sette meg ned å
kjenne etter korleis eg har det i kroppen innimellom? Kva slags type utfordringer velger og er eg
bevisst i forhold til kva slags utfordringer som passer meg? Vi veit at
restitusjon er viktig. Trener vi for å
oppnå bedring i noke skal vi i utgangspunktet i løpet av ei veke kun ha to meir
utfordrande økter, kanskje ei eller to intervall økter og så mange utholdande
rolige økter. Vi kan overføre desse prinsippa til korleis vi leger våre eigne
liv, korleis vi legger opp kverdagane. Kor mykje utfordring kjenner du på i det
daglige. Består livet kun av utfordringer og kamper for at du skal komme i mål
med utfordringane? I så fall, kva gjer dette med deg? Kva kjenner du på i
kroppen når kverdagen kun består av utfordringer, eller ikkje minst utfordringa
med å få sydd i sammen kverdagen slik at du får gjort alt du skal. Kva er passe
med utfordringer for deg. Utfordringer er bra, men kva er passe mengde med utfordring
for deg. Når kan du ha det bra med dei utfordringane du har, kor mykje
utfordring er passe for at du kjenner at du har det bra i din egen bolig,
kroppen. Når det føles som om vi er i
ein god flyt er vi kanskje på et riktig spor? Med mindre du etter ei tid
kjenner på at du er meir sliten. Kva er egentlig en god flyt? Handlar det om at
du får gjort veldig mykje og er veldig effektiv? Eller handlar det egentlig om
at du får gjort passe mykje, har energi til å utføre det du vil og trenger i
ditt liv og at du har slark nok til å legge merke til dei små viktige tinga i
livet?
Kva er essensen i
livet. Kva er viktig for deg i ditt liv. Kva treng du? Er essensen at du
skal ha gode mennesker rundt deg som vil deg godt? Er essensen at du har en
betydningsfull jobb? Kva hvis du har begge deler, men jobben krever så mykje av
deg at du ikkje ser dei gode tinga du har rundt deg? Innimellom må vi kanskje
stoppe litt opp, tenke oss om, stille seg sjølv spørsmål om ein har det bra
slik ein har det eller om ein treng noke anna. Et liv som føles godt treng
ikkje nødvendigvis være det mest ideelle for oss. Det kan jo være at livet
hadde blitt litt meir harmonisk med litt mindre motbakker og litt fleire fine
flate strekninger.
Kva forventer eg? Av livet, av andre, av meg sjølv. Korleis
virker mine forventninger inn på meg, kva slags tanker skaper mine
forventninger, kva slags kroppsreaksjoner skaper mine forventninger til? Gjer
forventningane meg godt eller skaper forventningane en negativ tankestrøm,
vonde følelser, anspenthet og en tilbakeholdt pust? Kva slags forventninger har du til andre,
tenker du at andre skal gjere slik eller slik, så er det lett å bli skuffa.
Andre tenker ikkje nødvendigvis som deg, eller andre har sitt å stri med og har
nok med å få sine eigne liv til å henge sammen. I utgangspunktet kan vi ikkje
forvente så mykje av andre. En annen ting er kva vi forventer av oss sjølve,
kanskje er det våre eigne forventninger som kaver oss opp. Kva gjer
forventninger med oss. Kva viss du konstant har forventninger til deg sjølv som
er for høge, for kravstore, som du aldri klarer å innfri? Det seier seg sjølv
at dette skaper tankemønstre der du snakker deg sjølv ned og forteller deg
sjølv at du ikkje er god nok. Kva med å sende forventningane litt? Stoppe opp
og tenke gjennom, kva er det som er viktig for meg? Kva vil eg oppnå? Er det
noko som ikkje er så farlig? Når har eg det bra? Og med utgangspunkt i når du
har det bra så kan du kanskje legge opp forventningane dine deretter? Kanskje
bruke kroppen som en indikator i forhold til kva du faktisk kan forvente av deg
sjølv? Når kroppen kjennes bra ut, så er du god nok med deg sjølv, der er
nivået for kva du kan forvente av deg sjølv. Er det mulig å bruke kroppen på en
slik måte?
Å kjenne egen kropp,
å stå i eget liv. Kanskje det like mykje handlar om korleis du ”står” i det
sporet du er i. Kva er det som holder deg oppe? Kva er det som gir deg påfyll
av energi? Kva gjer du for å unngå å bli sliten og utmatta. Korleis er det i
kroppen. Kjenner du beina under deg? Det er tross alt beina som holder deg
oppe, det er ikkje penger, jobben, kollegaer, familie, venner eller andre
bekjente. Det er beina holder deg oppe. Har du sterke bein så mestrer du
kanskje tøffare utfordringer, men konstante tøffe utfordringer derimot blir vi
meir slitne av. Opplever du at du har konstante utfordringer, kva er det som
ikkje er utfordrande for deg, kanskje dette er noko du kan velge meir av? Når
har du det godt eller best? Her er det nok litt ulike idealer, mange meiner nok
dei har det veldig godt når dei ser resultater og blir bekrefta. Men eg stiller
spørsmålet på nytt, på en litt annen måte; når har du det godt i din kropp, kva
skal du gjere for å få det godt i din kropp?
Muligheter for
endring. Dagbladet skreiv også om nye spor her om dagen. Kronikken i
dagbladet handla om vår evne til endring,
vi er plastiske, vi er formbare, vi er ikkje fastlåste i den vi er eller
det vi presterer. Mennesket har faktisk evna til å kunne endre oss. Mange
mennesker snakker om seg sjølv at slik er eg, men det stemmer ikkje; vi velger
sjølv om vi vil være fastlåste eller fleksible. Dette er et valg vi har.
Bevissthet om kroppen
gir helse. For å få ei god helse, er det viktig at vi er bevisste på kva
som gjer oss godt for. Då meiner eg ikkje det eg i mine tanker trur er bra for
meg. Eg sikter til kva som eg kjenner gjer godt i min kropp. Vi lever livet
gjennom våre kropper, du tar inn livet gjennom kroppen, du kjem ingen veg uten
kroppen. Gjennom synet ser du kva som skjer rundt deg. Hørselen gjer at du høyrer
lyder. Berøringssansen gjer at du kan kjenne ulike strukturer som du berører. Leddsansen
gjer at du kjenner ulikheter i underlag vi går på. Vi kan ramse opp ulike måter
eller bevis for korleis det faktisk er gjennom kroppen vi lever livet, og ikkje
gjennom hodet. På samme måte setter også
det livet som vi har levd seg i kroppen, vi får ”arr” eller spor i kroppen
etter det livet vi har levd. Når det framstår som så tydelig så tenker eg at
det må jo være heilt tydelig kor viktig kroppen vår er for oss. Men sånn er det
ikkje, kroppen den har på en måte berre blitt en del av oss som vi tar som en
selvfølge dessverre. For mange er kroppen blitt et verktøy som gir oss mestring
gjennom prestasjoner, dette er ikkje å være bevisst på kva som skjer i kroppen.
Kroppsbevissthet handler om å stoppe opp, kjenne etter og verdsette kroppen vår
for det den er verdt. Den gir oss egentlig all informasjon som vi trenger for å
kunne ha det godt. Dersom vi tok bedre hensyn til og lytta bedre til kroppen,
så trur eg kanskje vi kunne fått et bedre liv.
Kva er det som er
godt for kroppen? Då tenker eg ikkje
på dei gangane du legger deg ned på en benk og lar noken behandle din kropp som
et anna maskineri. Eg sikter til korleis du sjølv, ved hjelp av din eigen
kropp, dine eigne følelser eller tanker kan skape gode kroppsfornemmelser i din
eigen kropp. Dess mindre du har gjort dette, dess vanskeligere er det for så
vidt, då er det ikkje sikkert at dette er en egenskap som du har lært. Kanskje
du rett og slett må begynne å lære din eigen kropp å kjenne. Kvifor ikkje prøve
ut ein periode korleis du kan skape gode fornemminger i din kropp. Når har du
det godt. Korleis har du det i eigen kropp for eksempel etter at du har gått en
rolig tur ute og sett fine utsikter og bevega på kroppen din? Korleis har du
det i kroppen etter en rolig skitur? Korleis har du det i kroppen i din
arbeidsdag når du setter deg tilbake i stolen, blanker ut tanker, puster og
kjenner på korleis skuldre, hender, lår og føtter siger ned mot underlaget.
Når du blir 70 år,
kva slags liv har du lyst å sjå tilbake på? Kva slags innhold tenker du et
liv skal ha for at det skal sjå ut som om det har vært et liv fylt av meining
og gode verdier? Mange opplever kanskje at dei setter seg på det eine
hurtigtoget etter det andre, at livet passerer i revy uten at dei får med seg
innholdet. Hvis dette er noke du kjenner deg igjen i, er det et slikt liv du
vil sjå tilbake på når du blir 70 år? Kva slags følelser vil du då sitte igjen
med? Gode eller bitre?
Kanskje det sporet eg skriver om i denne
teksten handlar like mykje om å være bevisst korleis du står i ditt eige liv,
korleis du har det i kroppen, og kva som gjer at du kan stå godt i det livet du
står midt oppe i. Det er nå du lever, du har et liv, du har en kropp, kroppen
gir deg opplevelser, ta hensyn til din egen kropp.
